Innspillingen byr på Mozarts symfoni nr. 31 «Paris», Haydns symfoni nr. 92 «Oxford» og Beethovens symfoni nr. 1 i C-dur. Verkene er tolket med den klarheten, nyanserikdommen og levende karakteren som kjennetegner Oslo Kammerakademis uttrykk. Under ledelse av David Friedemann Strunck fremfører ensemblet transkripsjonene med stor presisjon og uttrykkskraft. Slik løftes originalverkenes eleganse og energi frem, samtidig som blåseinstrumentenes særegne klang kommer tydelig til sin rett. 

På The Silk Road presenteres fire verk. To av dem er av komponister fra 1800-tallet som var fascinert av musikken fra Nord-Afrika og Midtøsten: Camille Saint-Saëns’ verk for militærorkester, Orient et occident (1869), og André Caplets tre-satsige Suite Persane (1900). Utgivelsen inneholder også to verk bestilt av Oslo Kammerakademi: The Last Days of Sultan Selim III (2011) – historien om sultan Selims siste dager, gjenfortalt i musikk av den tyrkiske komponisten Mert Karabey – og albumets tittelverk, Gisle Kverndokks suite The Silk Road (2017), inspirert av musikk man kunne ha møtt på langs en handelsrute mellom Venezia og Kina.

For 140 år siden ville fløytisten, komponisten, pedagogen og dirigenten Paul Taffanel bringe blåserne inn på den musikalske hovedarenaen. Han mente at de franske blåserne, som hadde utviklet seg til å bli verdensledende, ikke fikk den plassen de fortjente i musikklivet. Han grunnla derfor et kammermusikalsk selskap for blåsere – Société de musique de chambre pour instruments à vents – som skulle spre og fremme kammermusikkrepertoaret for blåsere.

​

Pressen la merke til Taffanels prosjekt og tidsskriftet La Revue et Gazette de Paris beskrev ensemblets raison d’être på følgende måte etter debutkonserten 6. februar 1879: En gruppe kunstnere har nettopp møttes med det prisverdige mål å gjøre kammermusikk for blåseinstrumenter bedre kjent, hvilket vi i altfor stor grad har forsømt på våre konserter. Taffanel tok utgangspunkt i den klassiske oktettbesetningen som hadde gitt opphav til harmonimusikken på Mozart og Beethoven sin tid, men selskapet skulle også profilere solister og få nye franske og utenlandske verk fram i lyset. En rekke betydelige komponister skrev spesielt for selskapet. Et utvalg av disse er representert på dette albumet.

I løpet av sine 10 første år har Oslo Kammerakademi gitt ut en rekke lovpriste innspillinger på LAWO Classics, og i jubileumsåret byr de – sammen med pianisten Christian Ihle Hadland – på noen ekstra godbiter for klaver og blåsere!

Harmonimusikk var på moten. Blåserne spilte ved taffelet og i de private gemakkene både hos keiseren i Wien og hos andre kongelige og adelige i hele Sentral-Europa. Harmonimusikk kunne høres i parker og hager og på gater og streder. Mozart grep denne sjansen til å slå igjennom i Wien begjærlig. Ingen kunne skrive for blåsere som ham!

Blåseoktettene av Klein, Kvandal og Yun betraktes som grunnsteiner i den nyere litteraturen, og de hviler på et beslektet estetisk og etisk fundament sammen med den nyskrevne blåseoktetten av Magnar Åm. Et interessant aspekt ved samtlige av komponistene på denne CD-en er at de alle på en eller annen måte knytter sin musikk til opprinnelse, enten det dreier seg om harmonimusikkens opprinnelse, eller et mer sjelelig-filosofisk forhold til opprinnelse.​

Flertallet av de norske komponistene som skulle komme til å utgjøre det vi dag tenker på som vår musikalske gullalder reiste til Leipzig for å studere. Både Edvard Grieg og Johan Svendsen studerte hos den legendariske komponisten, dirigenten og pianisten Carl Reinecke. Også dansken Emil Hartmann hadde et studieopphold her.

Oslo Kammerakademi presenterer på sin debut-CD kammermusikken av Beethoven for blåseoktett. Dette repertoaret spenner fra den unge Beethoven, som komponerer i "Sturm und Drang", til den modne Beethovens 7. symfoni transkribert for blåseoktett med kontrabass.